From another reality by Tom Sharp

I try to reach out but I realize, like darkness separated from darkness, like walls with no windows, that you can’t see my pain or hear my thoughts. We lie on a green lawn, and when I reach out to you, it seems I’m touching only grass. When I look into your eyes, I can’t see beyond your irises. Your eyes are only surfaces that reflect surfaces. I believe, in you, there’s a universe. As in any human, as in me, there’s an emptiness in which light but no sound can propagate, and it seems as though there are only tiny pricks of light.

Fra en annen virkelighet by Gunvor Hofmo

Syk blir en av ropet om virkelighet. Altfor nær var jeg tingene, slik at jeg brant meg igjennom og står på den andre siden av dem, der lyset ikke er skilt fra mørket, der ingen grenser er satt, bare en stillhet som kaster meg ut i universet av ensomhet, og av uhelbredelig ensomhet. Se, jeg svaler min hånd i kjølig gress: Det er vel virkelighet, det er vel virkelighet nok for dine øyne, men jeg er på den andre siden hvor gresstrå er kimende klokker av sorg og bitter forventning. Jeg holder et menneskes hånd, ser inn i et menneskes øyne, men jeg er på den andre siden der mennesket er en tåke av ensomhet og angst. Å, om jeg var en sten som kunne rumme denne tomhetens tyngde, om jeg var en stjerne som kunne drikke denne tomhetens smerte, men jeg er et menneske kastet ut i grenselandet, og stillheten hører jeg bruse, stillheten hører jeg rope fra dypere verdner enn denne.